mandag 19. oktober 2009

Øystein 1958-2009

Kjære kjære Øystein.
Eg e så ufatteligt glad i deg og eg håpe du vett kor mye du betyr for meg.

Det va liksom deg og meg...

Eg savne deg så mye at hjerta stoppe opp og verden blir heilt svart.
Eg har aldri vært så ufattelig lei meg i heila mitt liv og aldri hadde eg trodd at du sko bli vekke.

Stor klem fra frøet.

6 kommentarer:

  1. Øystein,

    Eg leite itte deg overalt.
    Finne deg her og der, men ikkje nok.
    Vil så gjerna ha merr,
    merr av deg,
    merr av oss,
    merr av alt.

    Kossen kan solå skinna når du ikkje finns merr?
    Kossen kan eg føla kuldå når du ikkje finns merr?
    Kossen kan er smila av småting når du ikkje finns merr?
    Kossen kan eg pusta når du ikkje finns merr?

    Såret itte deg e så utrolig dypt at eg vett ikkje om eg klare å fiksa det.
    Eg vett ikkje om eg vil fiksa det.

    Eg kan ennå føla den siste klemmen du ga meg.
    Eg e så redd at eg ein dag ska våkna og eg ikkje kjenne an lenger.

    Eg e så utrolig masse glad i deg og takke for alt me har delt.
    Men eg vil dela så mye merr,
    eg vil gi så mye merr,
    eg vil ha så mye merr.

    Eg rope på deg,
    eg skrike på deg,
    eg hviske på deg,
    eg savne deg.

    Frøet.

    SvarSlett
  2. Øystein,

    Ka pakka du når du sko hjem te far din sin begravelse?

    Eg legge ein kjole neri kofferten, og så ein te. Et par sandaler, et smykke, ein toalettmappa, ...

    Mellom annenkver ting sette eg meg ner, ser på kofferten. Ikkje med sorg, ikkje med sinne, men med forundring.
    Forundring over at det faktisk går an.
    Det går an å finna klær te ein sånn anledning,
    det går an å pakka ner de mest vanligste ting,
    det går an å finna fram smykker og sminke,
    det går an å ta seg samen...

    Eg har leita itte deg idag og,
    i fjes,
    i ord,
    i sorg,
    i smil,
    i bilder.

    Eg finne deg, men bare i små sekunder;
    i lykken av å finna ett bilde av deg,
    ett minne,
    men det ebbe fort ut te å bli det det e;
    ett minne om ka som har vært,
    som blir realiteten;
    det som ikkje e.

    Imårå ska eg reisa,
    te deg.
    Og eg håpe så inderligt at eg finne deg Øystein.
    For eg trenge deg,
    kver dag,
    kver time,
    kvert minutt,
    kvert sekund.

    Ka e livet uten deg?

    Frøet.

    SvarSlett
  3. Øystein,

    Kossen kan du verr så langt vekke når me komme nærmere?
    Eg mista deg i Stavanger, håpe å finna deg i Sri Lanka.

    Eg vil gå der du gjekk,
    sitta der du satt,
    sova der du sov,
    verr der du va.

    Eg vil bare ha ein te dag,
    ein te time,
    ett te minutt,
    ett te sekund.

    Vær så snill!

    Gi meg lov te å sei undskyld,
    di meg lov te å sei eg elske deg,
    gi meg lov te å se deg.

    Frøet.

    SvarSlett
  4. Øystein,

    Eg va ute å surfa,
    vannet va så deiligt,
    himmelen perfekt,
    du ville ha elska det!

    Det va så godt å komma ut i vannet,
    eg smilte fra øyra te øyra,
    tenkte på alle de gangane du og meg va der samen,
    at du alltid smilte og tulla,
    at eg alltid padla alt eg kunne tebake te deg itte ein bølga for å fortella om an.

    Så fekk eg ein,
    ein bølga,
    eg padla alt eg kunne,
    blei tatt med,
    reiste meg,
    surfa inn i bølgen,
    og hylte,
    av glede,
    strakte armane i været,
    og hylte,
    av glede.

    Det va fantastisk!

    Eg hoppa av bølgen,
    padla alt eg kunne ut igjen,
    mens eg snakka te deg.

    Tusen takk!

    Eg savne deg!

    Frøet.

    SvarSlett
  5. Øystein,

    Eg sitte ved bordet og vente på deg,
    ser for meg kossen du komme tebake fra surfen,
    smilet itte bra bølger,
    det blauta håret ditt,
    Easy som lorge som ein propell,
    brettet under armen,
    lang,
    rak,
    fornøyd,
    sliten,
    glad.

    Eg sitte her og vente på deg,
    vente på at den vonde knuten i magen ska gå vekk,
    vente på at skriket som e i håvet mitt ska forsvinna,
    vente på at musklene ska slappa av,
    vente på at livet som va ska begynna igjen.
    Eg sitte her og vente på deg.

    Eg vil se deg komma,
    eg vil snakka med deg,
    le med deg,
    gråta te deg,
    verr irritert på deg.
    Eg vil verr med deg.

    Eg vil at alt ska bli som før.
    Eg vil at livet ska bli som før.
    Eg vil at du ska verr som før.

    Eg e så sinte,
    så leie,
    så trøtte,
    så såra.

    Eg e så glad i deg!

    Frøet.

    SvarSlett
  6. Øystein,

    Eg har mista deg.
    Uansett kor mye eg leite itte deg,
    uansett kor mye eg vil se deg,
    uansett ka eg gjør,
    så har eg mista .

    Eg har så lyst å legga meg ner,
    skrika,
    ropa,
    slå,
    grina te det ikkje e merr tårer,
    sova te det ikkje gjør vondt lenger,
    te alt e borte,
    alt.

    Men så hørre eg stemmen din,
    ser deg for meg,
    tenke på ka du vil at eg ska gjør,
    og du seie;
    Lev!
    Lev livet ditt!
    Prioriter!
    Nyt!
    Lær!
    Surf!

    Så eg tar meg samen.
    Starte ein ny dag.
    Tar ett skritt,
    så ett te.
    Og prøve å gjørr det du gjorde best;
    Å leva livet!

    Eg har mista deg Øystein,
    men aldri ska eg mista deg i hjerta mitt,
    det får eg ikkje lov te,
    det får du ikkje lov te.

    Eg elske deg!

    Frøet.

    SvarSlett